Nr. 1 -Christine. Nydelig jente, nydelige bilder, bra skrevet og fine klær.

Nr. 2 -Linnéa. Nesten like sær som meg. I love her.

Nr. 3 -Regine. Hun er den tøffeste jenta jeg vet om.

Nr. 4 -MarieAmanda. Jeg liker henne, klærne, alt.

Nr. 5 -Sebastian. Jeg liker hele gutten. Klærne, meningene, bildene.

Så her har dere masse fine mennesker, klær, musikk og masse mer å lese om.

M.M

14. august 2006. Farmor, faktisk den beste farmoren på denne jord, døde etter et relativt kort sykeopphold. Dette skal ikke bli et innlegg om hvor synd det er på meg som mistet henne, men et innlegg for å hedre den vakre personen hun var – hun var nemlig en av de sterkeste og tøffeste personene jeg noen gang har møtt.

Da mamma og pappa bygde hus bodde vi hos farmor og besta(han som er gift med farmor) i litt over et halvt år. Jeg var bare noen måneder når vi flyttet inn der og jeg tror det var i denne perioden at farmor virkelig fikk god kontakt med meg og da mamma og pappa bestemte seg for å begynne på skolen begge to, da jeg var litt over året, var ikke farmor i tvil et sekund om at hun ville stille opp å passe meg mens de var på skolen. Hun kjørte og hentet meg i parken hver dag, lagde middag til meg, lekte med meg og koste med meg. De fleste av de beste barndomsminnene jeg har, er med henne. Hytteturer, gårdsturer, leker, spill og sang. Litt av grunnen til at jeg startet å spille gitar er på grunn av henne. I og med at de bodde 50 meter fra oss, tilbragte vi mye tid sammen. Vi lo, gråt, sang, skrek, danset, sov, snakket sammen. Du var så trygg og vennlig- min mamma2. Jeg kunne komme til deg uansett hva det var. Kunne si deg hva enn jeg ville. Du hørte alltid på meg. Det var ikke mange du var så kjærlig mot som meg og når du den siste gangen vi snakket fortalte meg at jeg var som den datteren du aldri fikk, visste jeg at vi følte det samme for hverandre. Et mye sterkere forhold enn vanlig.

Men uansett, rundt mars tror jeg det var, fikk vi greie på at farmor hadde blitt alvorlig syk. Hun hadde fått lungekreft. Verden min raste. For meg betydde kreft død. Min beste venn, farmor og forbilde skulle dø. De started behandling, men vi skjønte fort hvor det kom til å ende. 21. juli ble hun 64 år litt over 3 uker senere- 14. april døde hun. Det var den dagen jeg flyttet til sandefjord for å begynne på skole. At jeg reiste akkurat den dagen er det jeg angrer mest på. Den siste samtalen vår var så fin. Det var rundt klokken 13 og jeg skulle dra nedover til sandefjord. Jeg gikk inn på soverommet der du lå. Vi visste at det ikke var lenge igjen. Jeg husker du fortalte meg hvor glad du var i meg og at du skulle komme på besøk i leiligheten min i sandefjord. Jeg ga deg et kyss og sang “det kommer en dag i morgen” fra annie. En sang jeg aldri kan høre igjen. Du smilte og lukket øynene. Jeg dro og noen timer senere dro du, bare at du aldri kom tilbake. Å høre pappa fortelle meg at du var død på telefon ble så rart- jeg skjønte ikke at det var sant. Begravelsen var tøff, men jeg var glad jeg fikk holdt talen jeg hadde skrevet. Det var så mange mennesker der- presten sa det var uvanlig å se så mange mennesker i et så voksens begravelse, jeg visste du var godt likt av alle og at det kom til å komme så mange.

Det jeg savner ved deg er at du alltid var så ærlig, du pyntet aldri på det du sa. Når du sa noe, visste jeg at du var ærlig. Jeg savner deg! Alt ved deg. Små ting som lukten din, stemmen, røykpakkene, kryssord, se og hør og at du alltid var så god.

Før du døde hadde du sagt at du ville jeg skulle ha ringen din, den ringen jeg alltid komenterte fordi jeg syns den var så spesiell. Jeg tar den aldri av meg. For 7 måneder siden tatoverte jeg navnet ditt på håndleddet. Nå har jeg deg alltid med meg. Det gjør meg stolt! Hvis jeg blir bare halvparten så flott som du var blir jeg lykkelig. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg. Uten at jeg lukter på parfymen din. Uten at jeg ser på bilder av deg. Uten at jeg forteller noen om deg.

Du forblir i mitt hjerte for alltid og jeg skal fortelle barna mine om hvilken flott oldemor de gikk glipp av.  For ingen kommer noen gang til å ta din plass. Ingen klarer noen gang og bli så flott som du var. Min vakre vaya. Jeg elsker deg, enda og for alltid. Håper du passer på meg hvor enn du er.

M.M

Ting jeg ønsker meg:

* En snill, sjarmerende og god kjæreste som er glad i meg for den jeg er.

* Komme inn på sykepleien.

* En hund. Så jeg slipper å føle meg alene i min nye:

* Egen leilighet.

* Canon eos 450 d, trenger jeg si mer?

* Masse penger ( Festivaler, kamera, hund, leilighet ++)

* Sommer og sol.

* Inspirasjon til å skrive nye og gode sanger.

* Nye klær.

* ferie !

Jeg får fortsette å leve i troen om at jeg snart kommer til å få alt dette : ) eller at en eller annen finner ut at jeg fortjener det! I mellomtiden kommer en liste over ting jeg kunne klart meg uten:

* Krangler om tåpelige ting som man burde lagt igjen i barnehagen, på samme hylle som smokkene.

* Regninger. Jeg føler jeg bruker hele lønna mi på regninger. Noen som kjenner seg igjen?

* Røyken Vgs. Jeg sliter hver dag med å lure hjernen til å gå på skolen, selv om jeg omtrent ville spist meg selv for å slippe.

* Mitt negative jeg. Ja, det hørtes jo svært dypt ut. Men jeg er dritt lei av å tenke negativt hele tiden. “Du klarer det aldri!” ÆSJ!

* Avhengiheten av menthol nesesprayen min. (Jeg kjenner en befriende følelse i det xylometazolin og hydroklorid sprer seg opp i hjernen min, JA det kjennes ut som den renser hele hjernen!) Jeg er rett og slett totalt avhengi!

Da har dere et lite overblikk over hva jeg tenker på for tiden. Utenom dette er det siste innspurt på skolen, russetid og jobbing det går i.

M.M

Det har vært påske. En påske fylt med godis, jobb, vanjobbing, russeforberedelser, lekser, soving, fotografering, musikk og litt gitar (Jeg må begynne å spille oftere igjen!)

Jeg var på platekompaniet her om dagen og fant en ny og spennende cd; The Veils- Sun Gangs! Platekompaniet i Drammen hadde bare tatt inn en av den og den er min. (Eller nå er den hos Henriette..) Jeg klarer ikke å slutte å høre på den og særlig feel-good sangen ” The House She Lived In” som er den ultimate sangen for tiden. Sett bort i fra den triste teksten er melodien lystig og får meg til å drømme at jeg løper barbeint rundt i nyklipt sommer-gress. Det som gjør dette til favoritt cd’en for tiden er rett og slett at alle sangene er noe spesielt- alt høres ikke likt ut, vokalisten har en spesiell og nydelig stemme og ikke minst så er bandet noe for seg selv så: Løp og kjøp!

Solen skinner og det er under én uke til russedåp(torsdag!). Det nærmer seg skoleslutt og det betyr: Tid for masse, masse, masse lekser! Problemet er bare at det er så mye som er mer moro enn lekser.. Musikk, gitaren min, facebook, blogger, vg, tv og annet crap. Ja, nå har jeg sagt til meg selv i to måneder at jeg må skjerpe meg å gjøre en innsats på skolen, men av en eller annen merkelig grunn klarer jeg bare ikke. Kanskje ikke så rart når jeg skriver her istedefor å gjøre spennende fordypningsoppgave om Morten Krogvold? Nei!

Nå er jeg nødt til å sette på musikken på fult å gjøre det jeg skulle ha gjort i to uker nå.. Lekser!

P.S. Følg meg på Twitter med nicket MartineOnUranus

Et nydelig bilde tatt av fotografen Morten Krogvold.

M.M

Akkurat for øyeblikket er det drømmen om festivalsommer som trenger mer økonomisk støtte. Jeg vil på Hove, Roskilde, Kings of Leon i London(samtidig som Roskilde!!), Øya og Nick Cave på Norwegian Wood..

Så da er spørsmålet hvordan i all verden jeg skal få penger, tid og mulighet til alle de festivalene? Jeg tar gjerne i mot alle forslag..

Jeg drømte forsåvidt at jeg var hippie i natt, ja det er forsåvidt en drøm jeg har hatt lenge. Jeg har alltid hatt et brennende ønske om å danse rundt, barbent på en stor gressplen full av andre likesinnede og høre på deilig musikk. Jeg har alltid syntes 70-tallet har vært det beste tiåret! Alt ved det.. Musikken, klærne, fargene og bare generelt livet..

Så det jeg ber om er først penger så jeg kan få med meg alt av den bra musikken som kommer til forskjellige deler av Norge til sommeren! Og etter jeg har opplevd det, kan jeg få en tidsmaskin så jeg kan dra tilbake til det fantastiske 70-tallet.

M.M

Uansett hvor man går må vi forholde oss til andre, enten vi vil eller ikke. Noen ganger er det kjempe koselig og jeg lengter etter å se mennesker, men ofte ønsker jeg ikke å snakke, klemme eller se andre mennesker enn de jeg velger selv. Noen ganger er jeg så lei av å smalltalk’e  med “koselige solstråler” som går rundt og sprer falskhet rundt seg at jeg blir kvalm, hva er poenget med å smile og le bare fordi en eller annen smiler og ler til meg? Jeg høres plutselig fryktelig negativ og sær ut, men liker det.

Jeg har ofte fundert på hvor mange mennesker jeg hadde klart meg med, eller hvor mange jeg kunne droppet. Jeg fant ut at de som virkelig betyr noe og som jeg absolutt ikke hadde klart meg uten er ikke fler enn 8-10 stykker og hvor mange mennesker har jeg rundt meg? Godt spørsmål- Men jeg vet at det er fler enn 10.

Her er verdens beste, som jeg aldri kunne klart meg uten, TS min vakre søster- hun bringer latter og kjærlighet inn i livet mitt hver dag og det går ikke ett sekund uten at hun er i mine tanker.

Lille engelen min TS :

Jeg er Martine, 18 år, bor på bondelandet, skilte foreldre, to søstre, en bror, går siste året på videregående, vil bli kreftsykepleier og ellers drømmer jeg om å dra ut i verden og oppleve alt som går ann.

Martine lever stort sett i sin egen verden, så kan ofte være litt vanskelig å forholde seg til. Hun er redd for føtter, flyvende fugler, klovner og mørke skoger. Liker dundyner, telys, te, store tekopper, minste søsteren, gitaren, kaffe latte med vanilje, mac’en, iphone’n, pianoet, jobben og filmer.  Ellers er musikk, skole, jobb og venner det som skjer.

Av musikk går det i mye forskjellig, men noen navn verdt å nevnes er:

Anthony & the johnsons, Band of Horses, Beirut, Bigbang, Coldplay, Datarock, Eagles of Death metal, Jack Johnson, Joy division, Kings of Leon, Muse, Rage Against the Machine, The Cribs, The Knife, The Smiths, Thomas Dybdahl.

M.M

Jeg har som mange andre en dårlig innstilling til skolen og syns stort sett det er kjedelig og unødvendig- helt til nå nylig. Jeg har skjønt at jeg er nødt til å gjøre lekser og komme meg på skolen. Ikke for alle andre sin skyld, men for min egen. Nei, jeg har ikke gjort én lekse siden jeg begynte på videregående omtrent, dette er fordi min selvdisiplin og konsentrasjon er ikke-eksisterende, men jeg har funnet ut at dette må jeg gjøre noe med. Jeg er nødt til å forbedre (og stå) i alle fag til sommeren så jeg blir ferdig med videregående – og at jeg kanskje kommer inn på sykepleien. Jeg har satt opp en plan og starter med en ekstra god innsats nå i påskeferien.

Dårlig samvittighet er lagt igjen i snørestene utenfor døren, leksebøkene er lagt frem og skolesiden er min nye startside.

M.M

Så original som jeg er- startet jeg også en blogg.

M.M